. . . . . fortsettelse fra side 5 og var dårlig, mente en dykkerlege at han bare var sjøsyk og sendte ham hjem. Men legen som sjekket Engh før han dro ut, tok tak i ham. Tre år brukte han på å stille korrekt diag-nose: 80 prosent medisinsk ufør. Det kaller jeg sjøsyke, brummer Engh. - I dag ville dette blitt tatt øyeblikkelig, sier Haug. Toms tilfelle fikk myndighetene til å reagere. Tre typer dykk Vi var forsøkskaniner for dykkemetodene i Nordsjøen, som det var tre typer av: Overflateorientert dykking, Bounce Dive den skjulte og mest helsedrepende dykkemetoden, og metningsdykking som er så risikofylt at medisinsk behandling er en del av jobben. - Ved overflateorientert dykking entrer og forlater dykkeren vannet ved overflatetrykk. Dekompresjon var ofte lange, iskalde sjøstopp. Deretter opphold i dekompresjons- kammer i 8-48 timer, i surstoffgass, beinkaldt og uten toalett. Metoden skulle brukes ned til 50 meter, men ble brukt ned til 90 meter. Bounce Dive ble mye brukt fra 1968 til -82. Dykkeren går inn i klokka og senkes ned til arbeids- dybden i atmosfæretrykk. Deretter blir trykket satt raskt på. Det er |
eksempler på at det gikk
fra 0 til 75 meter på 25 sekunder. Allerede i 1965 indikerte forskningsresultater fra US Navy store helseskader
ved Bounce Dive. Metningsdykking blir benyttet ved arbeid på store dyp. I uker av gangen arbeider og bor de under stort trykk. Hensikten er å spare tid og penger på langvarig dekompresjon etter dykket. Katastrofer I 1977 skjedde tre katastrofer for dykkerne: Først Bravo-utblåsingen. Deretter ble de unntatt fra Arbeidsmiljøloven for ikke å forsinke tempoet i Nordsjøen. Den tredje katastrofen var at Norge fikk inn til utrustning verdens største betongunderstell, Corrmorant A fra Shell Expro. Under dramatiske omstendigheter ble en ventil feilaktig åpnet for test. Plattformen begynte å krenge mens vannstrålen stod over 100 meter opp. Riggen ble evakuert. Et lite dykkerteam med blant andre Tom Engh reddet plattformen fra å havarere. Han foretok et livsfarlig dykk og fikk under dramatiske omstendigheter plassert to pipestoppere der stoppventilene senere skulle monteres. Da krenget plattformen 11,5 grader. Den ville ha veltet ved 13,5 grader! Dette var et uhell som kunne kostet 5 milliarder 1979- |
|
kroner. I stedet for å tilby bergingslønn, insisterte eierne og verftet på at saken ikke skulle bli kjent. - Dette viser mentaliteten rundt loggføring og rapportering når selv ikke en slik nervepirrende hendelse ble rapportert, sier Henning Haug. |
||
Forige side | Neste side |