operasjonene medførte at tiden måtte utnyttet til siste trevl. Selv om det blåste opp til storm så dykkerskipet begynte å få problemer og klokka ristet i enden på den ene vaieren den var festet med, ble ikke arbeidet avblåst før det var tvingende nødvendig.
Det var slik Haug fikk sine skader. Han ble kalt tilbake til dykkerklokka så sent at han ikke fikk mulighet til å tømme drakta for varmtvann. Et hardt rykk i vaieren fikk klokka på skjeve. Haug vred bekkenbeinet da han prøvde å unngå å bli slengt ut av bunndøra. Han fikk kroniske smertene etterpå som han sliter med natt og dag. Sjelden sover han mer enn to-tre timer i strekk.
Livet i andres hender
Du finner ingen pyser på havbunnen. Fysisk må de også være uvanlig velutrustet. Likevel var de konstant på vakt overfor en lang rekke farer. De var redde for å gå på do. Det er flere eksempler på at endetarmen ble trukket ut ved feil manøvrering av nedtrekkshendlene på vakuumtoalettet. Dykkerne fryktet ukyndig personell ombord på dykkerskipet, kulden, følelsen av at andre hele tiden hadde livet deres i sine hender, redselen for at feil ventiler blir åpnet, frykten for at noe skulle skje med skipet mens du var
Dykkerne hadde mange oppgaver. De planerte bunnen før plattformene ble plassert. De drev slamsuging, renset begroing på plattformene med vannjet, la rør langs plattform-
skaftene, utførte alle typer vedlike-
hold under vann, arbeidet med oljeledningene, drev sveising og skjærebrenning. De tok imot konstruksjoner som ble firt ned og fikk dem på plass med stor presisjon. Haug var eksempelvis
Siste dykk
12 oktober 1978 hadde Tom Engh sitt siste dykk i metning. Alt i Nordsjøen skulle gå fort og være kostnadseffektivt. Dykkerklokka skulle være oppe så kort tid som mulig. En høytrykksslange ble skiftet, men den ble ikke renset. Dermed pustet Engh inn en blanding av pustegass og talkum.
Det var så vidt at han ble berget inn i klokka. Da han kom ut av metning
Forige side
