kommisjonen vil finne noe som helst, sier de.
Liten kompensasjon
Haug og Engh har ikke møtt hverandre før de nå sitter sammen med Teknisk Ukeblad i Engs hule, som bugner av dokumentasjon på myndighetenes unnfallenhet overfor dykkerne. Men de har samarbeidet i Nordsjødykker Alliansen i flere år og hatt mye kontakt over telefonen.
Tom Engh dykket i Nordsjøen fra 1973 til 1978 og leder alliansens arbeid. Han er tidligere brannmann med flere norgesmesterskap i svømming bak seg. Mens en FN-offiser med psykiske skader fikk 1,9 millioner kroner i erstatning, har Engh fått 53.000 kroner i kompensasjon. Senere fikk dykkerne 200.000 hver som en slags håndsrekning. Nå lever Engh på minstepensjon og har slitt for dykkernes rettigheter i seks år. Kjelleren under skallet av familiens nybygde hus i Drøbak, med en campingvogn som soverom, er blitt hjemmet til Engh og kona hans. Henning Haug fra Gjøvik var dypdykker i Nordsjøen fra 1980 til
Farefylt
Dykkerne arbeidet ofte i lag på seks. De bodde i tre uker i strekk i trykkammeret ombord i dykkerskipet og arbeidet i tre skift.
Ved dykking går to om gangen over i dykkerklokka. Den fires ned til det aktuelle havdypet, der trykket er tilsvarende trykket i kammeret. En dykker er ute på jobb om gangen. Hans lagkamerat sitter i klokka og passer på at alt går så sikkert som mulig for seg: ''Navlestrengen'' med pusteluftblandingen, kommunikasjon, strøm og varmt vann må passes på. Kameraten i klokka er dykkerens eneste håp dersom noe går galt. Etter fire timer bytter de på, og fire timer deretter går neste team på jobb.
Etter tre uker ble dykkerne i trykkammeret byttet ut. Dekompresjon tok seks dager. Så fikk de fire-fem uker fri på land før neste umenneskelige påkjenning tok til. Haug var under trykk i seks uker i strekk på det meste.
Minuttene telte
På forsyningsskipet kunne det være opp til 100 ansatte. De høye kostnadene ved arbeids-
Forige side
