. . . . . fortsettelse fra side 6Politisk spillDa Kari Todnem arbeidet ved Norsk Undervannsteknologisk Senter (Nutec) lagde hun sammen med seks andre forskere NUTEC-Rapport 42-1990: Pensjonsalder for dykkere. Der konkluderte forskerne med at metningsdykk ikke bør foretas i mer enn 15 år. Påvirkningene er så store at det ikke er rimelig å ta mer helse fra en arbeidstaker.Dette vekket internasjonal oppsikt. Krombergutvalget ble satt ned for å se på dykkernes situasjon. Statoil, Hydro og Saga finansierte prosjektet. Oppdragsgiverne gjorde ingen forsøk på å motsi resultatene. Krevde ny rapport Men Oljedirektoratet (OD) ser det annerledes. Uvettig dykking før 1980 påvirker resultatene, mener OD, og ber om en ny rapport der de som dykket før 1980, utelukkes. Det er Kari Todnem og statistiker Brit |
Kambestad som utfører arbeidet. Og resultatet blir det samme. Skadene på nervesystemet finnes ikke bare på dykkere før 1980. Men da laget OD
sin egen rapport. Den bygget på Todnem og Kambestads statistikk, men uten tilgang til primærdataene. ODs konklusjon blir motsatt forskernes,
og ODs rapport blir lagt ved Nutecs rapport som en dissens. Nutec protesterer til Oljedirektoratet, men får ikke svar. Ingen i miljøet rundt Nutec
hadde sett noe liknende, sier Todnem. Mistenkeliggjøres Dykkerlege Svein Eidsvik på Haakonsvern sier det er på tide at staten oppretter et fond for de tidligere nordsjødykkerne. De må komme i en særstilling. De risikerte livet for den velferden vi alle nå nyter godt av, sier han og forteller hvilket problem det kan være med etater som Rikstrygdeverket og trygdeetaten. Han mener de kjenner lite og ingenting til dykking. Mange dykkere mistenkeliggjøres. Dette minner om en gang jeg skulle hjelpe en krigsseiler. Da ba trygdeetaten om å få røntgenbilder |
fra D-dagen!, sier han hoderystende. Arbeidsmiljøloven ble innført i Norge i 1977. Men dykkerne i Nordsjøen fikk ikke
de samme rettighetene. Loven gjaldt bare faste installasjoner på norsk sokkel. Dykkerne var under Sjømannsloven. Først 8. mars 1995 kom dykkerne
inn under Arbeidsmiljøloven. Da var det bare seks norske dykkere tilbake. De var utkonkurrert av britiske frilansere med et enda svakere lovvern
en de norske dykkerne. Gunnar Berge var direktør i Oljedirektoratet, og han innrømmer at det hadde vært en fordel om Arbeidsmiljøloven var innført tidligere. Han vil på spørsmål fra Dagens Næringsliv ikke kommentere at fortvilte dykkere tar livet av seg fremfor å bli nedverdiget i trygdekø. KILDER |
Forige side | Tilbake til menyen |