På min vandring rundt for å avlese trykket på ankervinsjen hver fjerde time, møtte jeg motormannen og sveiseren, og vi slo av en prat om vær og vind (DAMER) Jeg bemerket straks at de var usedvanlig elskverdige og pratsomme med mye klapp på skulderen, her var det ugler i mosen.
Da jeg kom opp stigen til Ankerhuset kjente jeg at jeg var klisen bak, og ganske riktig, de hadde klart å få et ægg opp i baklommen på kjeledressen min.
Men hevnen er søt, da jeg så at rigmekanikeren og motormannen gikk for å spise middag samtidig, gikk jeg til verks.(Det var av og til drilleren trengte mere power på heisspillet, da ringte han ned til motormannen og brølte det han var go for) Jeg tok telefonen og ringte maskinrommet ganske agresivt som en driller ville gjøre det. Telefonen i maskinrommet var utstyrt med et lydhorn så den kunne høres over hele riggen.
Deretter begav jeg meg på vei til min egen middag, og ganske som beregnet der kom motormannen i ful firsprang på sokkerne, han hadde ikke hat tid å ta på støvlerne.
Eivind Petersen (Pete)
Spania 4/6-02
Tilbake