Dengang var det ingen tollera, det var på på Forus ''Løwenstrase'' (Banglades) der de fleste jenter på Stavangerkanten før eller siden stakk innom på biltur med gutta, så slukte vi lysa og så gikk praten livlig så lenge vi hadde noe å prate om!!
Nu ble jeg avspora, tilbake til tollerane, som ikke var der. Vi kunne ha hva vi ville med hjem fra sjøen! Det være seg fisk, kjøt, verktøy og sådent! Nå her kommer historien!
Boreriggen Neptune 7 hadde avsluttet et hull ca. 5 nautiske mil fra oss, og i den forbinnelse hadde de bestilt slepebåter. Vi så fra Ocean Viking den første slepebåten komme, da så vi sjangsen for litt matauk! En VHF samtale til slepebåten klargjore vareutvalget og priser. De Franske dykkerne stilte opp med en gang, jeg selv hadde frivakt, så vi tok i felleskap opp bestilling, ordreseddelen ble etterhånden ganske så omfattende, det gikk mye i Gordon Dry, Weinbrand drei stern og Smirnof. Prisen var lik for alt 12 kr flasken.
Vi fikk med kranføreren sin hjelp livbåten satt på vannet, det var en av de stille dage nydelig vær, motoren startet ved første sveiv, kursen ble satt mot slepebåten som lå for anker.
På turen bort kom vi til en boye som makerte hullet som ''Neptun 7'' hadde forlatt, bøyen var ca. 4 meter høy med trinn opp langs siden på toppen makeringslys. Da fikk jeg en tanke om at det kunne være morsomt å sitte på toppen der å sveie frem og tilbake. Jeg nevnte det for en av de franske dykkerene, han synnes også det kunne bli ett godt billede, han hadde fotoaperatet med seg.
Vi ble veldig godt mottat av kapteinen på slepebåten, han kunne ikke by oss på mat men derimot kunne vi få så mye å drikke vi orket. For ordens skyld fikk kapteinen handlelappen med en gang, satte folk i gang med å bærer på kasser, alt vi hadde bestilt ble plasert i livbåten vår. Vi ble etterhånden fine i brisen som det heter, og ganske så fornøyde fikk vi stolpret oss tilbake i livbåten.
''Du Pete, va var det du ville med den bøyen?'' ''Jo, gå opp til bøyen med livbåten så kravler jeg opp på toppen og så tar du et billed av meg mens jeg sitter der og sveier''. Nu skal jeg ikke trette dere med hva vi gjore i fylla på jobben, så vi hopper rask over det med at en av de Franske falt i sjøen da han forsøkte å stå på rekken og pisse og alt sånt. Vi kom da helskinnet tilbake til Ocean Viking med vår dyrebare last og fikk fordelt brenevinet til hver enkelt, stor sukses.
Dagen etter skulle han som tok billedet av meg og bøyen hjem, han bodde i Stavanger. Men historien stopper slett ikke her!! Når helikoptrene kom ut hadde de som regel med aviser. Da det var gått noen dage var jeg oppe og hentet Rogaland Avis på helidekket, tok den med ned i kontrollrommet, og der på første side, hvem sitter der å sveier på er bøye? Jo dere har gjettet det. Teksten under lød (Franske dykkere undersøker ett borehull i Nordsjøen).
Etter det går det noen måneder, så får jeg et brev fra min gamle mor i Danmark: ''Jamen Eivind, er det dog ikke deg som sitter der på toppen av en bøye. Og hvorfor sier de at du er Fransk?''. Teksten under lød (Franske dykkere undersøker et borehull i Nordsjøen) Billedt og teksten var dramatisk nok, men de skulle bare vist sannheten!!
En av gutta hadde så mye brennevin at han solgte fra en av oppbevaringsbokserne på Jernbanen. Da ble det brått slutt på den herligheten. Som man reder så ligger man.
Hjemme i Norge (husk at Pete bor i Spania. Red.) er brennevinet blitt så dyrt at man ikke har råd å kjøpe seg ett klesplagg, som han sa han som besøkte meg i sommer.
Eivind Petersen (Pete)
Spania 29/7-02
Tilbake